top of page

Hørselshemming

ikke alle hører på samme måte

Hørselshemming er en samlebetegnelse for redusert hørsel i ulik grad. Noen har et mildt hørselstap, andre hører svært lite eller ingenting. Hørselen kan være påvirket på ett eller begge ører, være medfødt eller oppstå senere i livet. Noen bruker høreapparat eller cochleaimplantat, andre kommuniserer med tegnspråk, munnavlesning, tekst eller en kombinasjon av flere metoder.

​

En person med hørselshemming kan bruke solsikkebånd og kort for å vise at kommunikasjonsbehovet ikke alltid er synlig. Kortet kan raskt forklare behov som å se ansiktet til den som snakker, redusere bakgrunnsstøy, bruke tekst eller tegn, gjenta informasjon eller få viktige beskjeder skriftlig.

Denne siden er ikke skrevet av helsepersonell eller fagperson, men bygger på informasjon og erfaringer som personer med diagnosen har delt. Du er velkommen til å medvirke i utformingen av diagnosesidene - kontakt meg gjerne!

SLIK KAN DU VISE HENSYN

Sørg for at personen vet at du snakker til dem før du begynner. Et vink, øyekontakt eller annen avtalt måte kan være nok.

Få personens oppmerksomhet først

Å rope kan gjøre talen vanskeligere å forstå. Snakk i normalt tempo og artikuler tydelig.

Snakk tydelig, ikke nødvendigvis høyere

Hvis personen ikke oppfatter det du sa, kan det hjelpe mer å formulere setningen annerledes enn å gjenta nøyaktig de samme ordene.

Gjenta på en annen måte

Ansikt, munn og kroppsspråk kan gi viktig informasjon. Unngå å snakke mens du går bort, ser ned eller dekker munnen.

Snakk vendt mot personen

Flere stemmer, musikk og andre lyder samtidig kan gjøre det svært vanskelig å skille ut det som blir sagt.

Reduser bakgrunnsstøy

Telefon, papir, teksting eller skriftlige beskjeder kan gjøre viktig informasjon langt mer tilgjengelig.

Bruk skrift når det hjelper

Hva betyr hørselshemming?

Hørselshemming omfatter mange ulike former og grader av nedsatt hørsel.

​

Noen hører bestemte frekvenser dårligere enn andre. Det betyr at en person kan høre at noen snakker uten å klare å oppfatte hvilke ord som blir sagt.

​

Andre hører godt i rolige omgivelser, men får store problemer når flere snakker samtidig eller det er mye bakgrunnsstøy.

​

Høreapparat og cochleaimplantat kan være svært nyttige hjelpemidler, men de gir ikke nødvendigvis «normal hørsel». Personen kan fortsatt trenge tilrettelegging.

Ulike former for hørselsnedsettelse

Sensorinevralt hørselstap

Dette skyldes påvirkning av det indre øret eller hørselsnerven og er en vanlig form for varig hørselstap.

Personen kan blant annet få problemer med å oppfatte tale tydelig, særlig når det er bakgrunnsstøy.

​​

Konduktivt hørselstap

Her blir lyden dårligere ledet gjennom ytre øre eller mellomøret.

Det kan blant annet skyldes forhold som væske i mellomøret, problemer med trommehinnen eller andre fysiske hindringer for lyden.

 

Noen former kan være midlertidige, mens andre er mer langvarige.

 

Blandet hørselstap

Blandet hørselstap innebærer en kombinasjon av både konduktivt og sensorinevralt hørselstap.

​

Ensidig hørselstap

Noen hører normalt eller relativt godt på ett øre og dårlig eller ingenting på det andre.

Det kan særlig gjøre det vanskelig å vite hvor en lyd kommer fra eller følge samtaler i støyende omgivelser.

 

Alvorlig hørselstap og døvhet

Noen har svært lite eller ingen funksjonell hørsel.

En person kan identifisere seg som døv, hørselshemmet eller begge deler, og kommunikasjonsformen varierer. For noen er tegnspråk hovedspråket.

Døvhet skal ikke automatisk forstås som noe personen ønsker «fikset». For mange er også språk, identitet og døvekultur en viktig del av hvem de er.

Andre tilstander som kan påvirke hørsel og lyd

Tinnitus

Tinnitus innebærer at personen hører lyd uten at det finnes en ytre lydkilde, for eksempel piping, ringing eller sus. Tinnitus er ikke det samme som hørselstap, men kan forekomme sammen med det.

​

Hyperakusis

Hyperakusis innebærer at vanlige lyder oppleves unormalt sterke eller ubehagelige.

En person kan derfor både ha behov for å høre kommunikasjon tydeligere og samtidig være svært følsom for enkelte lyder.

​

Auditiv prosesseringsvanske

Noen hører lydene, men hjernen har større vansker med å sortere og tolke det som blir sagt, særlig når det er flere lyder samtidig. Dette er ikke det samme som et vanlig hørselstap, men kan gi lignende kommunikasjonsutfordringer.

​

Ménières sykdom

Ménières sykdom påvirker det indre øret og kan blant annet gi varierende hørselstap, tinnitus, trykkfølelse i øret og kraftige svimmelhetsanfall.

Vanlige symptomer og utfordringer

Restauranter, butikker, klasserom og store sammenkomster kan gjøre det svært vanskelig å oppfatte samtaler.

Tale i bakgrunnsstøy

Manglende visuell informasjon kan gjøre telefonsamtaler vanskeligere.

Telefon

Informasjon på togstasjoner, flyplasser eller arrangementer kan gå helt tapt dersom den bare gis muntlig.

Høyttalermeldinger

Ved hørselstap på én side kan det være vanskelig å oppfatte hva som blir sagt dersom personen snakker på siden med redusert hørsel. Det kan også være vanskeligere å vite hvor lyder kommer fra, særlig i støyende omgivelser.

Ensidig hørselstap

Det kan være krevende å vite hvem man skal følge med på eller skille stemmene fra hverandre.

Flere som snakker samtidig

En person kan ikke nødvendigvis høre at noen roper fra et annet rom eller bakfra.

Beskjeder på avstand

Å konsentrere seg intenst for å forstå tale gjennom en hel dag kan være svært energikrevende.

Utmattelse

SITUASJONER SOM KAN VÆRE EKSTRA KREVENDE

Bakgrunnsstøy
Munnbind eller tildekket ansikt
Raske temasamtaler
Flere som snakker samtidig
Høyttalermeldinger
Informasjon som bare gis muntlig
Dårlig belysning
Store grupper
Telefonsamtaler
Samtaler på avstand

Hvordan kan hørselshemming påvirke hverdagen?

Kommunikasjon kan kreve betydelig mer konsentrasjon når deler av lydbildet mangler.

​

En person kan forstå én-til-én-samtaler godt i et stille rom, men nesten ingenting når musikk spiller eller flere mennesker snakker samtidig.

​

Munnavlesning kan hjelpe, men det er ikke mulig å lese alle lyder eller ord fra munnen alene. Ansiktsuttrykk, sammenheng og det man faktisk hører brukes ofte sammen for å forstå.

​

Misforståelser kan derfor skje selv om personen følger svært godt med.

​

Det kan også være slitsomt å stadig måtte be andre gjenta seg. At en person nikker eller smiler betyr ikke nødvendigvis at de fikk med seg alt som ble sagt.

SAMME DIAGNOSE BETYR IKKE SAMME BEHOV

To personer med tilsynelatende likt hørselstap kan ha helt forskjellige kommunikasjonsbehov.

Én person bruker høreapparat og talespråk, en annen bruker tegnspråk, mens en tredje kombinerer munnavlesning, tekst og tekniske hjelpemidler.

​

Ikke anta hvordan en person ønsker å kommunisere. Spør dem selv og bruk den formen som fungerer best.

VANLIGE BEHOV

👁️ Se ansiktet til den som snakker
🔁 Gjenta eller omformuler
🔇 Mindre bakgrunnsstøy
💡 God belysning
1️⃣ Én person om gangen
🤟 Tilgang til tegnspråk ved behov
📝 Skriftlig informasjon
⏳ Ekstra tid i kommunikasjon

Visste du at...

👂 Høreapparat gir ikke nødvendigvis normal hørsel
Det forsterker og bearbeider lyd, men bakgrunnsstøy og tale kan fortsatt være vanskelig å skille.

​

🧠 Å høre lyd er ikke alltid det samme som å forstå tale
En person kan høre stemmen din uten å oppfatte alle ordene.

​

👄 Munnavlesning gir ikke hele svaret
Mange talelyder ser like ut på munnen, og mye må forstås ut fra sammenheng.

​

🤟 Tegnspråk er et fullverdig språk
For enkelte døve og hørselshemmede er tegnspråk deres første eller foretrukne språk.

​

🔔 Tinnitus er ikke det samme som hørselstap
Tilstandene kan opptre hver for seg eller samtidig.

​

😴 Lytting kan være utmattende
Å bruke ekstra konsentrasjon på kommunikasjon gjennom hele dagen kan føre til betydelig lytteutmattelse.

Trenger du en enklere måte å vise hva du trenger?

Det kan være vanskelig å forklare behovene sine hver gang. Her finner du kort, solsikkearmbånd og hjelpemidler som gjør det enklere å kommunisere behov og be om hensyn i hverdagen.

bottom of page