Epilepsi
hjernen i kortslutning
Epilepsi er en nevrologisk sykdom som gjør at hjernen har økt tilbøyelighet til å få epileptiske anfall. Anfall kan se svært forskjellige ut – fra korte øyeblikk med fravær eller forvirring til bevissthetstap og kraftige kramper. Noen har sjeldne anfall og få begrensninger i hverdagen, mens andre trenger mer tilrettelegging og støtte.
En person med epilepsi kan bruke solsikkebånd og kort for å vise at de har en usynlig sykdom og kan trenge hjelp dersom et anfall oppstår. Kortet kan raskt forklare hvordan personens anfall vanligvis ser ut, hva andre bør gjøre og om personen har medisiner eller egne anfallsrutiner.
Denne siden er ikke skrevet av helsepersonell eller fagperson, men bygger på informasjon og erfaringer som personer med diagnosen har delt. Du er velkommen til å medvirke i utformingen av diagnosesidene - kontakt meg gjerne!
SLIK KAN DU VISE HENSYN
Et epileptisk anfall kan se dramatisk ut. Hold deg rolig, bli hos personen og sørg for at omgivelsene er så trygge som mulig.
Bevar roen
Ved kramper kan du flytte harde eller skarpe gjenstander unna og beskytte hodet med noe mykt.
Beskytt mot skade
En person kan ikke svelge tungen. Ikke putt fingre, mat eller gjenstander i munnen under et anfall.
Ikke putt noe i munnen
Noen kan stirre tomt fremfor seg, bli forvirret, slutte å svare eller gjøre gjentatte bevegelser. Ikke anta at personen ignorerer deg.
Husk at ikke alle anfall er kramper
Ikke forsøk å stoppe krampene eller begrense bevegelsene med makt.
Ikke hold personen fast
Etter et anfall kan personen være svært sliten, forvirret eller ha vansker med å snakke og orientere seg. Gi ro og tid til å komme seg.
Gi tid etterpå
Ved et krampeanfall
-
Ta tiden på anfallet.
-
Beskytt hodet med noe mykt dersom mulig.
-
Flytt farlige gjenstander unna.
-
Ikke hold personen fast.
-
Ikke putt noe i munnen.
-
Når krampene har stoppet, sørg for frie luftveier og legg personen i sideleie dersom det er passende.
-
Bli hos personen til de har kommet ordentlig til seg selv.
Ring 113 dersom anfallet varer rundt fem minutter eller mer, flere anfall kommer uten at personen kommer til seg selv mellom dem, personen har alvorlige pustevansker eller skader, dette er personens første kjente anfall, eller situasjonen ellers virker akutt.
Hva er epilepsi?
Epilepsi er en nevrologisk sykdom som kjennetegnes av en vedvarende tilbøyelighet til å få epileptiske anfall.
Et epileptisk anfall skyldes en midlertidig forstyrrelse i hjernens elektriske aktivitet. Hvordan anfallet ser ut avhenger blant annet av hvilke områder av hjernen som påvirkes.
Det finnes mange forskjellige epilepsiformer og anfallstyper. Noen påvirker bevisstheten tydelig, mens andre kan være så diskrete at mennesker rundt knapt legger merke til dem.
Å ha ett enkelt epileptisk anfall betyr heller ikke nødvendigvis at en person har epilepsi.
Ulike typer epileptiske anfall
Fokale anfall
Fokale anfall starter i et avgrenset område av hjernen. Personen kan være våken gjennom hele anfallet eller få redusert bevissthet.
Anfallet kan blant annet gi uvanlige sanseopplevelser, bevegelser, forvirring eller automatiske handlinger.
Generaliserte anfall
Ved generaliserte anfall påvirkes begge sider av hjernen fra starten.
Dette omfatter flere typer anfall, blant annet tonisk-kloniske anfall og absenser.
Tonisk-kloniske anfall
Personen mister vanligvis bevisstheten, kroppen blir først stiv og deretter oppstår rytmiske kramper.
Absenser
Personen kan bli kortvarig fjern og slutte å reagere. Etter noen sekunder fortsetter personen ofte som før.
Vanlige symptomer og utfordringer
Noen mister bevisstheten helt, mens andre blir delvis fraværende eller forvirret.
Bevissthetsendringer
Noen opplever merkelige lukter, smaker, synsinntrykk, følelser eller kroppslige fornemmelser før eller under et anfall.
Uvanlige sanseopplevelser
Epilepsi, anfall og behandling kan hos enkelte påvirke hukommelse, konsentrasjon eller mental kapasitet.
Hukommelse og konsentrasjon
Enkelte anfall gir stivhet og rytmiske bevegelser i hele eller deler av kroppen.
Kramper
Under eller etter et anfall kan personen være usikker på hvor de er, hva som har skjedd eller hva andre sier.
Forvirring
Et anfall kan være svært energikrevende. Noen trenger mye hvile etterpå.
Utmattelse
SITUASJONER SOM KAN VÆRE EKSTRA KREVENDE
Hvordan kan epilepsi påvirke hverdagen?
For noen er epilepsien godt kontrollert og påvirker hverdagen lite. Andre lever med hyppige eller uforutsigbare anfall og må planlegge mer rundt aktiviteter og sikkerhet.
Det kan være nødvendig å ta ekstra forholdsregler ved for eksempel bading, arbeid i høyden eller andre situasjoner der et plutselig bevissthetstap kan føre til skade.
Noen bruker også mye energi på usikkerheten rundt når neste anfall kommer.
Etter et anfall kan personen trenge alt fra noen minutter til betydelig lengre tid før kroppen og hodet fungerer som vanlig igjen.
VANLIGE BEHOV
SAMME DIAGNOSE BETYR IKKE SAMME BEHOV
Epilepsi kan se svært forskjellig ut fra person til person.
Noen har én bestemt type anfall, mens andre har flere. Noen trenger ingen hjelp etter et anfall, mens andre kan være forvirret, svært slitne eller ha behov for støtte og medisiner.
Følg personens egne instrukser eller anfallsplan dersom dette finnes, fremfor å anta hva personen trenger.
Visste du at...
Trenger du en enklere måte å vise hva du trenger?
Det kan være vanskelig å forklare behovene sine hver gang. Her finner du kort, solsikkearmbånd og hjelpemidler for epilepsi som gjør det enklere å kommunisere behov og be om hensyn i hverdagen.