ARFID
mye mer enn "bare" kresen
ARFID står for Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder, på norsk ofte omtalt som unnvikende/restriktiv spiseforstyrrelse. Tilstanden innebærer at en person spiser et svært begrenset utvalg eller for liten mengde mat, men ikke på grunn av ønske om å gå ned i vekt eller endre kroppen. Det kan blant annet skyldes sterk sensitivitet for smak, lukt eller konsistens, liten interesse for mat eller frykt for å kaste opp, sette noe i halsen eller få en annen ubehagelig reaksjon.
En person med ARFID kan bruke solsikkebånd og kort for å vise at de har en usynlig spiseforstyrrelse og kan trenge ekstra forståelse rundt mat. Kortet kan raskt forklare behov som tilgang til trygg mat, ingen press om å spise eller smake, ekstra tid og respekt for sterke reaksjoner på bestemte matvarer.
Denne siden er ikke skrevet av helsepersonell eller fagperson, men bygger på informasjon og erfaringer som personer med diagnosen har delt. Du er velkommen til å medvirke i utformingen av diagnosesidene - kontakt meg gjerne!
SLIK KAN DU VISE HENSYN
Kommentarer som «bare smak», «du må spise litt» eller «du liker det sikkert hvis du prøver» kan øke stresset og gjøre måltidet enda vanskeligere.
Ikke press personen til å spise
Unngå kommentarer om hvor lite, mye eller ensidig personen spiser. Måltider kan allerede være forbundet med mye stress.
Ikke kommenter mengden
Det kan ta lang tid å spise, velge mat eller føle seg trygg nok til å begynne på et måltid.
Gi tid
En matvare som virker ensformig eller «uvanlig» for andre kan være noe av det eneste personen klarer å spise i situasjonen.
Respekter trygg mat
Å lure noe inn i maten kan ødelegge tryggheten rundt mat og gjøre frykten sterkere.
Ikke skjul ingredienser
Behovene ved ARFID varierer mye. Personen eller nærpersonene kjenner vanligvis hvilke matvarer og situasjoner som fungerer best.
Spør hva som fungerer
Hva er ARFID?
ARFID er en spiseforstyrrelse der matinntaket blir så begrenset at det kan påvirke ernæring, vekst, helse eller muligheten til å delta i hverdagen.
Til forskjell fra spiseforstyrrelser er begrensningen ikke drevet av frykt for vektøkning eller misnøye med kroppens størrelse eller form.
Personen kan ønske å spise mer variert og samtidig oppleve at kroppen reagerer med sterk avsky, angst, kvalme eller manglende appetitt.
ARFID kan forekomme hos både barn, ungdom og voksne.
Hva er ARFID?
Sensorisk sensitivitet
Smak, lukt, temperatur, utseende eller konsistens kan gjøre enkelte matvarer svært vanskelige eller umulige å spise.
Mat kan for eksempel måtte ha helt bestemt konsistens, merke, temperatur eller tilberedningsmåte.
Frykt for konsekvenser
Noen begrenser mat etter en skremmende opplevelse eller på grunn av sterk frykt for å:
-
Kaste opp
-
Sette mat i halsen
-
Få vondt i magen
-
Få en allergisk reaksjon
-
Bli kvalm eller syk
Lite interesse for mat
Noen kjenner lite sult, glemmer å spise eller opplever selve spisingen som slitsom og lite interessant.
En kombinasjon
Mange passer ikke inn i bare én gruppe. Sensoriske utfordringer, lav appetitt og frykt kan forekomme samtidig.
Vanlige symptomer og utfordringer
Personen kan ha få matvarer de opplever som trygge, og små endringer i produktet kan gjøre at det ikke lenger går an å spise.
Svært begrenset matutvalg
Restauranter, skolemat, besøk og andre situasjoner der maten er ukjent kan bli svært stressende.
Angst rundt måltider
Et svært begrenset kosthold kan hos enkelte føre til mangel på næringsstoffer eller behov for ernæringstilskudd og medisinsk oppfølging.
Ernæringsmessige utfordringer
Lukt, smak eller konsistens kan utløse brekninger, kvalme, panikk eller sterk avsky.
Sterke reaksjoner på mat
Noen strever mer med mengden enn variasjonen og kan ha vansker med å få i seg nok gjennom dagen.
Lavt matinntak
Mat er en stor del av bursdager, høytider, restaurantbesøk og sosiale sammenkomster. Dette kan føre til unngåelse eller følelsen av å skille seg ut.
Sosiale utfordringer
SITUASJONER SOM KAN VÆRE EKSTRA KREVENDE
Hvordan kan ARFID påvirke hverdagen?
Mat finnes i svært mange sosiale situasjoner, og det forventes ofte at alle skal kunne spise det som blir servert.
En person med ARFID kan derfor bruke mye energi på å undersøke menyer, ta med egen mat, forklare seg eller bekymre seg for om det finnes noe de klarer å spise.
Det kan også være vanskelig når andre tolker tilstanden som vanlig kresenhet eller dårlig oppdragelse.
For enkelte kan selv små endringer være avgjørende. En kjent matvare i ny emballasje, en annen merkevare eller en litt annerledes konsistens kan gjøre maten utrygg.
Trygghet rundt måltidet er derfor ofte viktigere enn at personen spiser det samme som alle andre.
ARFID er ikke bare kresenhet
Mange mennesker har mat de ikke liker. ARFID går betydelig lenger enn vanlige preferanser.
Ved ARFID kan begrensningen påvirke helse, ernæring, vekst eller deltakelse i hverdagen.
En person kan være svært sulten og fortsatt ikke klare å spise maten foran seg.
Det handler derfor ikke om stahet, manglende disiplin eller at foreldrene «bare må være strengere».
SAMME DIAGNOSE BETYR IKKE SAMME BEHOV
ARFID kan se svært forskjellig ut fra person til person.
Én person kan ha svært få matvarer på grunn av konsistens og smak, en annen kan være redd for å sette noe i halsen, mens en tredje nesten ikke kjenner sult eller interesse for mat.
Noen trenger først og fremst tilgang til bestemte matvarer, mens andre trenger ro, mer tid eller mindre oppmerksomhet rundt måltidet.
Ikke anta hvorfor en person ikke spiser. Spør hva som gjør situasjonen tryggere.
VANLIGE BEHOV
Visste du at...
🧠 ARFID er en spiseforstyrrelse
Det handler om mer enn å være kresen eller ha sterke matpreferanser.
⚖️ ARFID handler ikke om kropp eller vekt
Begrensningen skyldes ikke et ønske om å bli tynnere.
👃 Sanser kan spille en stor rolle
Smak, lukt, temperatur og konsistens kan gjøre en matvare svært vanskelig å spise.
😰 Frykt kan begrense matinntaket
Noen er for eksempel redde for oppkast eller for å sette mat i halsen.
🦋 ARFID forekommer oftere sammen med enkelte nevrodivergente tilstander
Blant annet autisme og ADHD kan forekomme samtidig med ARFID.
🍞 Trygg mat er fortsatt mat
Når alternativet er å ikke få i seg nok, kan tilgang til mat personen faktisk klarer å spise være svært viktig.
Trenger du en enklere måte å vise hva du trenger?
Det kan være vanskelig å forklare behovene sine hver gang. Her finner du kort, solsikkearmbånd og hjelpemidler som gjør det enklere å kommunisere behov og be om hensyn i hverdagen.
